Om Statskartet >
Tidligere statskart >
Statskartet 2020 >

Slik har Statskartet endret seg over tid

BDO har siden 2015 utarbeidet en årlig kartlegging av statens organisering. Vi har identifisert et behov for en slik samlet oversikt, da dette ikke har eksistert tidligere. I tillegg til å gi en oversikt over statens organisering i dag, gir det oss også mulighet til å identifisere og vurdere den historiske utviklingen i statsforvaltningen. Dette arbeidet er tidkrevende og uoversiktlig, da kildene som benyttes ikke er tilstrekkelig oppdatert til enhver tid.

Våre kartlegginger viser at det har vært en økning i underliggende etater fra 2015 til i dag. Fra 2017 til 2018 var det en økning fra 332 til 360, med størst oppgang i permanente nemnder, styrer, råd og utvalg.  I tillegg til å være en reell oppgang i denne kategorien, kan dette også skyldes tidligere manglende oppdateringer på regjeringens sider.

2016

Last ned

2017

Last ned

2018

Last ned

2019

Last ned

Utdrag av interessante endringer i statsforvaltningen siden 2015

Erna Solbergs regjering innførte Avbyråkratiserings- og Effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i 2015, og har siden kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig. Reformen ble innført for å effektivisere bruken av fellesskapets ressurser og redusere byråkratiet i statlig sektor. Det har foreløpig ikke blitt foretatt en formell evaluering av reformen fra departementets side.

Fra 2016 til 2017 ble statsforvaltningen redusert med nesten 6400 ansatte grunnet store omorganisering. 70 prosent av de som ble flyttet ut av statsforvaltningen, ble flyttet til foretak som er heleid av staten. 25 prosent ble flyttet til den norske kirke, som fortsatt finansieres av staten og kommunene. Bare 5 prosent ble overført til private selskaper.

  • Jernbaneverket, et forvaltningsorgan underlagt samferdselsdepartementet ble avviklet i 2016, og størsteparten av deres oppgaver ble flyttet til det statlige foretaket Bane Nor SF, med om lag 4300 ansatte.
  • 1700 ansatte i Den norske kirke ble ført ut av staten, da Den norske kirke ble opprettet som et eget rettssubjekt.
  • Folkehelseinstituttet overførte om en del ansatte til Oslo universitetssykehus HF og det statlige foretaket Norsk helsenett.

I 2018 omorganiserte regjeringen de sentraladministrative virksomhetene i kunnskapsektoren. Bakgrunnen for omorganisering var ønsket om en bedre arbeidsdeling og mer samordning.

  • Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) ble opprettet høsten 2018, er underlagt kunnskapsdepartementet, og er et resultat av en fusjon mellom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet og program for kunsterisk utviklingsarbeid (PKU). Diku skal styrke kvaliteten i norsk utdanning. De skal fremme utvikling og nyskaping, internasjonalt samarbeid og digitale læringsformer.
  • Direktoratet for ikt og fellestjenester i høyere utdanning forskning (Unit) ble opprettet 1. januar, etter en sammenslåing av BIBSYS, Ceres og deler av Uninett. Direktoratet ble opprettet som et viktig grep for å realisere tiltakene i strukturmeldingen og følge opp regjeringens digitaliseringspolitikk.
  • Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen ble slått sammen. Hensikten med sammenslåing var at arbeidet med digitalisering måtte sees i sammenheng med arbeidet for å utvikle bedre barnehager og skoler.

I 2020 ble Nikolai Astrup utnevnt som bærekraftsminister hvor han har fått ansvaret for å koordinere Norges oppfølging av bærekraftsmålene. Han får et særlig ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med å sørge for at Norge når målene innen 2030.